Historier om oss og dem er ikke tilfeldige. De er vevd inn i kulturene våre, formet av medier og politikk, og overlevert fra generasjon til generasjon. I denne fortellingen er vi de gode, de som har rett, og de andre er de onde, de som truer vår eksistens, vår identitet. Frykten som følger med dette narrativet, skaper avstand. Den hindrer oss i å se den andres menneskelighet.

Team Pølsa viser kraften i lagånd, men Pia setter ord på en ubehagelig sannhet: “Dette er en pause fra realiteten.” Vi heier på fellesskap når det pakkes inn i en inspirerende historie, men hva med hverdagen?

Kvinnedagen er en tid for å feire fremgang, men også for å spørre hva vi kjemper for i dag. Vi trenger ikke bare likestilling i et ubalansert system, men et nytt, helhetlig samfunn der både kvinner og menn, natur og samfunn kan leve i harmoni.

Vi lever ikke bare i verden - vi lever i fortellinger. Fortellingen om "den sterke lederen" har lenge dominert, men hva om den sterkeste ikke er den som kontrollerer, men den som ser? Historien viser at makt basert på dominans skaper motstand, mens ekte styrke ligger i evnen til å forstå, lytte og skape rom for andre. Kanskje det vi trenger nå, ikke er mer kontroll, men mer bevissthet?

Kognitivt bias farger vår oppfatning, skaper blindsoner og former våre valg. Hva skjer når vi tør å utfordre våre egne filter og åpne oss for nye perspektiver? Kanskje ser vi verden – og oss selv – med større klarhet.