En fugl i hånden
Når sammenhengene brister og du har mistet meningen med din eksistens har du forvillet deg for langt bort fra din dypeste natur. Å finne ro i uro handler om å gjenopprette kontakten med dine naturlige prosesser gjennom en indre kroppsbevissthet, slik at du evner å gjenoppta livet som du er ment til å leve.
På en fin høstdag i oktober fikk jeg en henvendelse fra LEVE Sogn og Fjordane om jeg ville bistå med et foredrag og påfølgende yogaundervisning på deres årlige samling for etterlatte etter selvmord. Takknemlig for å få et slikt oppdrag ble jeg samtidig grepet av uro og frykten for å tråkke feil i et landskap som er sårbart og litt ukjent. Jeg favnet derfor oppgaven med en dyp intensjon om å veilede med respekt og ydmykhet for de spor som livet setter i mennesket. Like etter at jeg ble kontakter leste jeg en historie på Psykologisk.no som satte i gang en kreativ prosess knyttet til min egen historie - som også kunne relateres til opplevelsen av traumer og stress generelt i livet (les utdrag fra artikkelen under). Med dette som utgangspunkt kalte jeg foredraget mitt “En fugl i hånden”. I de to ukene som fulgte dukket det opp to innlegg på instagram der venner av meg holdt en fugl i hånden og kunne fortelle at disse hadde krasjet i vinduet og hadde fått hjelp til å hente seg inn og fly avgårde. Dette gav meg en følelse av at jeg var på rett vei… Og underlig nok, mens jeg satt og skrev på innlegget onsdagen før samlingen smalt det i stuevindet og jeg så en fugl flakse litt ustødig videre etter møtet med glassruta.
Et foredrag var skaptog tilbakemeldingene fra LEVE Sogn og Fjordane var overveldende og rørende:
(les mer om foredraget under bildet)
bakgrunn
Foredraget er basert på egne erfaringer og ment til informasjons- og underholdningsformål, det er ikke en erstatning for medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling.
Et langt liv levd i tråd med alle råd og anbefalinger; trening, sunt kosthold, harmonisk familieliv, utdannelse og en god og trygg jobb - som 40-åring var jeg med andre ord “flink og vellykket” etter dagens standard. Fornuftig og pliktoppfyllende håndterte jeg livet som en ren To Do-liste, der jeg fornøyd kunne sjekke av i alle de “riktige” boksene. Jeg skjønt lite den dagen jeg krasjlandet og paralysert av frykt måtte konstatere at det ikke lenger var “bare å ta seg sammen”. Sammenhengene bristet, og tapet av den jeg trodde jeg var førte meg inn i en dyp eksistensiell krise. Veien gjennom uroen gikk i en helt annen retning enn jeg på forhånd hadde forestilt meg, den avviket grunnleggende fra mine tidligere strategier og utfordret det moderne narrativet om hvordan vi oppnår god helse og livskvalitet.
Dette brutale skifte i mitt bevissthetsnivå, endret min virkelighetsforståelse for alltid og jeg ble nødt til å skape en helt ny modell å leve livet etter. Modellen er i kontinuerlig, dynamisk utvikling og danner ikke bare grunnlaget for min personlige livsvei, men også for min formidling og veiledning.
praktiske opplysninger
Foredraget passer for grupper, virksomheter og organisasjoner som arbeider med mennesker som har opplevd traumer, som har psykiske utfordringer eller opplever generelt stor grad av stress.
Foredraget kan også passe som et fint tiltak knyttet til arbeidsmiljø da alle mennesker på ulike måter opplever stress i hverdagen.
Har du spørsmål eller ønsker å bestille foredraget er det bare å ta kontakt. Det passer godt å kombinere foredraget med en yogapraksis for velvære, stressreduksjon og dyp integrering.
Tid: 45 min. Eventuell yogapraksis kommer i tillegg
Foredragsholder: Rutt-Lovise Strand
Pris: På forespørsel
Teksten under er et utdrag fra artikkelen på Psykologisk.no
“En fugl som forveksler et vindu med lufta og krasjer, vil se lamslått eller til og med død ut. Et barn som blir vitne til fuglens kollisjon med vinduet, kan ha vanskelig for å holde seg unna det skadde dyret. Barnet plukker kanskje opp fuglen i nysgjerrighet, bekymring eller et ønske om å hjelpe. Varmen fra barnehånden kan gjøre at fuglen gjenvinner normale funksjoner. Når fuglen begynner å skjelve, er dette et tegn på at den prøver å orientere seg i omgivelsene. Det kan hende den sjangler litt, prøver å finne balansen igjen og ser seg rundt.
Hvis fuglen ikke er skadet og får gjennomleve prosessen med skjelvingen og reorienteringen uten å bli forstyrret, kan den bevege seg gjennom immobiliteten og fly sin vei uten å bli traumatisert. Hvis skjelvingen avbrytes, kan dyret komme til å lide alvorlig. Hvis barnet prøver å kose med dyret når det begynner å vise livstegn, kan reorienteringsprosessen bli avbrutt og gjøre at fuglen går i sjokk igjen. Dersom den utløsende prosessen blir avbrutt gjentatte ganger, vil hver og en av de påfølgende sjokktilstandene vare lenger. Dette kan føre til at fuglen dør av skrekk fordi den blir overveldet av sin egen hjelpeløshet.
….
For å kunne bevege oss gjennom et traume trenger vi stillhet, trygghet og beskyttelse tilsvarende det fuglen får av en varsom og varm barnehånd. Vi trenger støtte fra venner og familie og fra naturen. Med slik støtte og forbundethet kan vi begynne å stole på og akseptere den naturlige prosessen som fullender og gjør oss hele, og som til slutt gir oss fred.”