Fra likestilling til likeverd

Kvinnedagen er en dag for å feire, for å minnes, og for å reflektere. Vi står på skuldrene til kvinner som har kjempet med mot og utholdenhet, som har brutt barrierer og trosset normer for å gi oss rettigheter vi i dag tar for gitt: stemmerett, utdanning, økonomisk selvstendighet. Deres kamp fortjener vår respekt. Deres offer fortjener vår takknemlighet. Vi må heller ikke glemme de kvinnene i verden som fortsatt kjemper for rettigheter, frihet og likestilling i møte med vold, diskriminering og undertrykkelse.

Men dagen i dag er også en anledning til å spørre: Hva kjemper vi for nå? Hvor er vi på vei? Har vi oppnådd det vi ønsket, eller er det på tide å utvide perspektivet?

For hva er egentlig målet? Er det nok å få plass i eksisterende systemer, eller må vi våge å stille spørsmål ved de strukturene vi forsøker å passe inn i? Skal vi slåss for vår del av en virkelighet som i seg selv er i ubalanse eller kan vi skape en ny vei, der både kvinner og menn, barn og eldre, natur og samfunn kan finne en bedre rytme, en dypere likeverdighet?

Fra egalitære samfunn til ubalanse

Historisk forskning antyder at våre forfedre levde i egalitære samfunn, hvor menn og kvinner hadde ulike, men likeverdige roller. Det var ikke dominert av makthierarkier, men av samarbeid. Ressurser ble delt, og tid ble investert i kunst, dans og ritualer som uttrykk for en dyp forståelse av samspill mellom mennesker, natur og syklusene i livet.

Så hva gikk galt?

Med overgangen til jordbrukssamfunnet endret alt seg. Privateiendommen vokste frem, og med den kom patriarkalske strukturer, hierarkier og kontroll. Naturen gikk fra å være en mor til å bli en ressurs. Og kvinnens rolle, som i årtusener hadde vært knyttet til livets sykluser, ble etter hvert underordnet et system som verdsatte lineær vekst, produktivitet og kontroll fremfor helhetlig forståelse.

Da den vitenskapelige revolusjonen grep om samfunnet, ble dette skillet enda mer markant. Francis Bacon, en av grunnleggerne av den moderne vitenskapen, skrev i Novum Organum:

“The hand of man she is forced out of her natural state, and squeezed and molded.”

Naturen skulle ikke lenger forstås, den skulle underkues. Kontrolleres. Males inn i en form som passet menneskets ambisjoner.

Dette tankesettet har preget samfunnsutviklingen i århundrer. Og i denne utviklingen har kvinnen og med henne - omsorgen, fellesskapet, det sykliske, det relasjonelle - stadig blitt marginalisert.

Hekseprosessene og tap av visdom

På 1500- og 1600-tallet var Europa preget av klimaendringer, frykt og kaos. Samfunnet søkte kontroll, og kvinner ble en trussel. De som bar på kunnskap om urter, helbredelse og jordens sykluser - jordmødre, helbredere, vise kvinner - ble forfulgt og brent som hekser. Det var ikke bare et angrep på enkeltindivider; det var et forsøk på å utrydde en hel måte å forstå verden på.

Dette var en av de største kollektivt traumatiske hendelsene i historien. Og den har satt dype spor.

Den feminine visdommen knyttet til omsorg, intuisjon, helhet og sykluser ble systematisk demonisert og redusert. Mannen og hans rasjonelle, analytiske tilnærming ble løftet opp som den eneste legitime måten å forstå virkeligheten på.

Vi ser fortsatt konsekvensene i dag.

Kvinnehelse i et system som ikke tar hensyn

I moderne tid har vi oppnådd mye på veien mot likestilling. Men har vi samtidig mistet noe vesentlig?

Kvinner er i dag en like naturlig del av arbeidslivet som menn. Vi har rettigheter, vi har muligheter. Men vi ser også utbrenthet, kronisk stress og hormonelle ubalanser på et nivå vi aldri har sett før.

Det medisinske systemet er fremdeles primært basert på studier av menn, og kvinnehelse blir ofte misforstått eller ignorert. Kvinner lider av sykdommer som ikke blir tatt på alvor, av helseplager som sees på som “psykiske” eller “diffuse”, og av et samfunn som krever kontinuerlig produktivitet uten rom for hvile og sykluser.

Hva med barna våre? Lever de i et samfunn som gir dem trygghet, nærhet og tilknytning eller et som river oss bort fra dem, fra oss selv og fra hverandre?

Når vi snakker om likestilling, snakker vi ofte om rettferdighet i arbeidslivet, økonomisk uavhengighet og kvinners plass i beslutningsrom. Men kanskje må vi stille et annet spørsmål: Er det selve systemet vi må endre?

Fra likestilling til likeverd

Den feministiske kampen har aldri handlet om at kvinner skal bli som menn. Den har handlet om frihet. Men hva er egentlig frihet? Er det å kunne delta på like vilkår i et system som krever at vi ignorerer kroppens rytmer og relasjonens betydning?

Eller er det å skape noe nytt?

Vi trenger ikke bare en stol ved bordet, vi trenger å utvide rommet for nye måter å tenke, lede og leve på.

Vi trenger ikke bare likestilling innenfor de rammene vi allerede har, vi trenger et system som er i balanse.

Vi trenger ikke bare kvotering i lederstillinger, vi trenger lederskap som bygger fellesskap, ikke hierarki.

Vi trenger ikke bare medisinsk forskning på kvinnehelse, vi trenger en forståelse av mennesket som helhetlig og syklisk.

Vi trenger ikke bare tilgang til arbeidsmarkedet, vi trenger et arbeidsliv som tar hensyn til livets naturlige rytmer.

Likeverd handler ikke om å være identiske. Det handler om å verdsette forskjeller, å respektere hverandres unike styrker, å skape strukturer som ivaretar både det feminine og det maskuline – i alle

Kvinnedagen

På denne dagen feirer vi de kvinnene som har gått foran oss. Vi takker dem for deres styrke, deres visjoner og deres mot.

Men vi stopper ikke her. Vi må bruke denne dagen til å stille de dype spørsmålene:

• Hva betyr frihet?

• Hva slags samfunn ønsker vi å bygge?

• Hvordan gjenoppretter vi balansen, i oss selv, i relasjonene våre, i måten vi organiserer livet på?

For det handler ikke bare om kvinner. Det handler om mennesker. Det handler om å skape et samfunn der vi alle kan leve i harmoni med oss selv, med hverandre og med jorden vi er en del av.

Så la denne kvinnedagen være mer enn en markering. La den være en bevegelse. En oppvåkning.

En ny vei.

Hva vil du kjempe for?