Når verden utfordrer oss
Jeg er på reise - Da jeg pakket kofferten, tok jeg med meg to bøker fra bokhyllen hjemme - Regenerative Leadership av Giles Hutchins og Laura Storm, og Homo Sapiens Alienus av Elling Ulvestad. Jeg valgte dem intuitivt, men nå, med verdens hendelser som bakteppe, føles de nærmest uunngåelige.
For mens jeg leser, skjer det ting i verden. Noen hendelser får overskrifter, mens andre utspiller seg i det stille. Noen fanger oppmerksomheten vår i øyeblikket, andre former oss uten at vi merker det.
Møtet mellom Trump og Zelensky er en av disse hendelsene. To menn i et rom, men også et møte mellom to verdener - mellom ulike syn på makt, ledelse og innflytelse. Det som skjer på overflaten, er kanskje bare politikk, men under ligger noe langt dypere: de historiene vi forteller om hvem vi er, hvordan verden fungerer, og hva som egentlig driver forandring.
Paradigmet vi har arvet
Vi lever i en tid der makt ofte forstås som evnen til å dominere, kontrollere, styre. Gjennom historien har vi lært at den sterkeste vinner, at den som roper høyest, får mest oppmerksomhet, at ledelse handler om å sette premisser for andre.
Men hva om dette bare er én mulig fortelling?
I regenerative ledelsesmodeller, slik Hutchins og Storm beskriver, ligger en annen måte å forstå verden på. Naturen fungerer ikke gjennom kontroll, men gjennom samarbeid, balanse og tilpasning. En elv tvinger seg ikke frem, den finner veien med minst motstand. Et tre konkurrerer ikke, det vokser i samspill med det som omgir det.
Vi har blitt opplært til å tro at visdom er noe mykt, noe mindre håndfast enn makt. Men hva om det er motsatt? Hva om visdom er det mest håndfaste vi har - evnen til å forstå sammenhenger, å se langt frem, å handle fra innsikt fremfor instinkt?
Mønstre som gjentar seg
Hvis vi ser på verden med et mer oppmerksomt blikk, ser vi ikke bare enkeltstående hendelser, men dype, gjentakende mønstre.
Maktens psykologi er et av dem.
Den ser stabil ut, men er sjelden varig. Historien viser oss at systemer bygget på kontroll før eller siden rakner. Når makt brukes til å dominere, skaper den motstand. Når den brukes til å ekskludere, skaper den splittelser.
Men det som virkelig varer, er ikke makt i tradisjonell forstand – det er relasjoner, forbindelser, helhet.
Vi har lært å sette vår lit til sterke ledere, til systemer som lover stabilitet. Men hva om styrke egentlig ligger i evnen til å skape rom for andre? Hva om det vi trenger nå, ikke er mer kontroll, men mer bevissthet?
Å gjenfinne seg selv
I Homo Sapiens Alienus utforsker Ulvestad et spørsmål som treffer kjernen av dette: Hvordan kan mennesket gjenfinne seg selv? Hvordan kan vi forstå hvem vi er, hvorfor vi er blitt som vi er – og derfra stake ut en ny kurs?
For er det ikke nettopp dette som ligger bak mange av våre utfordringer?
Vi har blitt fremmedgjort. Fra oss selv. Fra hverandre. Fra naturen. Fra de dype, sammenhengende kreftene som en gang bandt oss til livet på en mer helhetlig måte. Vi har latt oss definere av roller - som arbeidstakere, forbrukere, ledere - men glemt hvem vi er bakenfor disse etikettene.
Å gjenfinne seg selv handler ikke om å gå tilbake til noe gammelt. Det handler om å integrere det vi har mistet. Det handler om å forstå vår egen historie - ikke bare vår personlige, men den kollektive.
For hvordan skal vi vite hvor vi vil, om vi ikke engang forstår hvor vi står?
Å skrive en ny historie
Vi lever ikke bare i verden. Vi lever i fortellinger.
Fortellingen om "den sterke lederen" er én av dem. Vi har blitt fortalt at vi trenger noen som styrer med fast hånd, som tar raske beslutninger, som viser styrke ved å aldri vike.
Men hva om den sterkeste lederen ikke er den som kontrollerer, men den som ser? Hva om fremtidens ledere ikke er de som roper høyest, men de som lytter dypest?
Ulvestad viser hvordan vi kan begynne å ta eierskap over vår egen utvikling. Det krever at vi ser mønstrene vi er en del av, at vi stiller spørsmål ved dem - og at vi tør å velge noe annet.
Det er en radikal idé i en verden som belønner raske løsninger og makt over innsikt.
Men det er også en mulighet.
Hva velger vi?
Jeg ser på bøkene jeg har tatt med meg. De minner meg om at vi alltid har et valg.
Vi kan fortsette å forsterke de gamle historiene - de som holder oss fast i et paradigme av konkurranse, kontroll og fragmentering.
Eller vi kan begynne å skrive en ny historie.
En historie om visdom fremfor makt.
En historie om helhet fremfor splittelse.
En historie om et menneske som ikke lenger trenger å være fremmed for seg selv.