Fanget av forventninger
Snø i mai
Det er begynnelsen av mai og for et par dager siden satt vi på terrassen i shorts og t-skjorte, og spiste is. I dag våkner vi opp til et hvitt lag av nysnø utenfor vinduet og jeg kjenner på følelsen av skuffelse og lett irritasjon over at dette ikke er som det skal være.
For en stund lar jeg snø være snø og jeg konsentrerer meg om dagens første gjøremål; frokost, matpakker og barn til skolen. Med det unnagjort er det tid for å forbedrede seg til resten av dagen. Jeg har to spennende avtaler og kjenner på glede og forventning til det dagen måtte bringe. Ute skinner solen, og idet jeg går ut i frisk luft tenker jeg at det faktisk er ganske vakkert med den rene, hvite snøen mot de grønne, friske bladene. På vei til mitt første møte får jeg melding om at lunsjmøtet mitt dessverre ikke kommer til å bli noe av. Et drag av skuffelse avløses rask av en forståelse for at ting ikke alltid går som planlagt. Når jeg ankommer til min første avtale ser damen i resepsjonen litt brydd opp på meg idet hun forteller at vedkommende som jeg har en avtale med måtte løpe avgårde til en akutt situasjon, hun beklager så mye at jeg ikke har fått beskjed. Jeg smiler og sier at det ikke gjør noe, det er jo slikt som kan skje.
“Når vi tillater oss å være tilstede i øyeblikket vil vi kunne se at følelser og tanker formes av våre forventninger, og ikke av det som faktisk er.”
Ute på gaten igjen trekker jeg rolig pusten. Hva er det som ulmer i underbevisstheten, der like bak smilet mitt? Jeg føler meg rett og slett avvist, helt ubevisst har jeg plassert meg selv i offerrollen og er på vei inn i en negativ spiral av tanker. Vel bevisst på det som rører seg i meg tar jeg en rolig spasertur gjennom sentrumsgaten. Jeg gir meg selv tid og rom for refleksjon, og en stille ro brer seg i det jeg erkjenner at alt er som det skal være.
Å ta seg tid til å observere hvordan følelser og tanker endrer seg i takt med livets store og små hendelser er en viktig egenskap. En egenskap som er helt avgjørende for å kunne skape et grunnleggende skifte i hvordan vi velger å møte dagene våre på.
Ta for eksempel denne snødekte maimorgenen, et perfekt bilde på det menneskelige fenomenet som det er å ha forventninger. Snøen kommer som følge av meteorologiske prinsipper, helt utenfor vår kontroll (så kan man jo fundere på om de menneskelige inngripelsene i naturen spiller en rolle, men det er en annen diskusjon). Snø som faller i november er for en fryd og til glede for mange. Snø som faller i mai er gjerne til skuffelse og irritasjon. Fritt for vurderinger kan vi allikevel fastslå at snø er snø uansett om den faller i mai eller i november, og den dekker ikke bakken for å gjøre meg glad eller skuffet, den bare er. Så hva er det da som skaper de følelsene jeg kjenner på denne vårdagen i mai om ikke annet enn mine forventninger?
Denne erkjennelse gir meg en indre ro. Mitt perspektiv kan skape positiv energi som beveger seg og som lar seg bevege, eller det kan fange meg i fastlåste mønstre. For å beholde dynamikken kreves det bevisst oppmerksomhet, en evne til å være tilstede med det som er og møte det med aksept og kjærlig omsorg uavhengig om jeg liker det jeg erfarer eller ikke. Bevisstheten bringer inn en frigjørende visdom: Alt er i endring.
“When you release expectations, you are free to enjoy things for what they are instead of what you think they should be.”